Strategi for «Eksilsunnmøringer i Bergen» i sosiale medier

Sunnmøringer i eksil er en fiktiv organisasjon for sunnmøringer som ikke bor på Sunnmøre, men som fremdeles har en sunnmørsk identitet de ønsker å bevare. Organisasjonen arrangerer treff for sunnmøringer i hele landet. Treffene kan være rent sosiale, eller de kan være filmkvelder, forelesninger om Sunnmøre eller feiringer av sunnmørske merkedager og personer. Organisasjonen har lokalavdelinger i de fleste større byer, blant annet Bergen. Dette er en strategiplan for lokallaget i Bergen.

Organisasjonen har de senere årene merket en viss nedgang i nye medlemmer og en aldring av eksisterende medlemsmasse. De ønsker å få flere til å bli kjent med organisasjonen og få flere til å delta på treffene, og gjerne bli aktive i organisasjonen. For å nå disse målene vil de bl.a. bruke sosiale medier. Organisasjonen vil også bruke mer tradisjonelle metoder, men de vil jeg ikke gå inn på i denne strategiplanen.

Mål

• Få flere til å bli kjent med organisasjonen
• Flere deltakere på treffene
• Flere aktive i organisasjonens styre og stell.

Strategi

Organisasjonen har allerede en hjemmeside som inneholder generell informasjon om organisasjonen, så som kontaktinformasjon, historie, styre, informasjon om kommende arrangement og lignende. Det er også mulig å melde seg på et nyhetsbrev. Organisasjonen føler at en hjemmeside ikke når ut til personer som ikke allerede har en interesse for organisasjonen. De ønsker å nå ut til nye mennesker.

Første steg i strategien er å opprette en facebook-side for organisasjonen. De fleste, i hvert fall de yngre som sunnmøringene ønsker å nå, er på Facebook. Det er mye enklere for de aller fleste å trykke “like” på en side enn det er å til stadighet gå inn på en hjemmeside eller abonnere på en blogg i en RSS-leser, som nok fremdeles er for de spesielt interesserte. Og Twitter er fremdeles et lite sosialt nettverk, også det for de spesielt interesserte.

Planen er å bruke facebook-siden til å ta imot spørsmål, invitere til arrangementer ved hjelp av “events”-funksjonen, fortelle om organisasjonen, sunnmøringen, poste videoer og lignende. Ved å delta i diskusjonene, svare på spørsmål og poste mer enn bare tørr informasjon så vil det forhåpentligvis oppstå en dynamikk rundt organisasjonen som kanskje kan få flere enn de som umiddelbart kunne tenke seg å delta på arrangementer til å like siden. Håpet er da at disse etter hvert vil kunne bli fristet til å delta også på arrangementer og i organisasjonens styre og stell.

Promotering

Facebooksiden må selvsagt promoteres. Planen er i første omgang å la organisasjonens medlemmer, i hvert fall de aktive, promotere siden. Både ved å melde seg inn, eller “like” siden og på den måten generere oppslag i nyhetsstrømmen til vennene deres, og ved å invitere venner. En annen mulighet er at medlemmene kan dele oppdateringer fra organisasjonen med sine venner. Dette kombinert med aktivitet på siden burde fungere bra, men om medlemsveksten på siden ikke er stor nok så kan man benytte seg av annonser på Facebook som man kan rette inn mot ønsket målgruppe.

Hjemmesiden og nyhetsbrevet som eksisterer i dag vil bli videreført og videreutviklet. Nettsiden er i dag veldig statisk og oppmuntrer i liten grad til at besøkende vil returnere med mindre det er noe de leter etter. Dette løses i dag med et nyhetsbrev, men organisasjonen vil gjerne at også tilfeldige besøkende skal få med seg nyheter og oppdateringer. Første steg blir å lage en ny nettside med en blogg slik at organisasjonen kan skrive lengre innlegg, som selvsagt vil bli lenket til fra facebook-siden. Det vil også bli plassert en facebook-widget i margen på nettsiden som viser oppdateringene til organisasjonen på Facebook og et utvalg av de som liker siden, tilsvarende hva mange nettaviser har. Ofte når folk ønsker å finne ut mer om en organisasjon så vil de søke etter organisasjonen på Google, da vil som oftest hjemmesiden til organisasjonen komme blant de øverste treffene. Ved å på hjemmesiden vise at organisasjonen også har en side på Facebook så kan man også trekke inn disse menneskene på Facebook-siden.

Suksesskriterier

Suksesskriteriene for denne strategien er åpenbar. I all hovedsak er det snakk om to kriterier; At det dukker opp flere mennesker på arrangementene, og at Facebook-siden får mange medlemmer og mye aktivitet. Å kvantifisere dette er vanskelig, men med tanke på hvor mange sunnmøringer det er som bor i Bergen og antallet som møter opp på andre “sunnmørske” arrangementer som arrangementene til Stormen Bergen, supporterklubben til Aalesunds Fotballklubb i Bergen, så vil jeg si at man bør kunne forvente rundt 200 medlemmer på Facebook-siden og rundt 30-40 som deltar på arrangementene for å kunne regne strategien som en suksess.

• Flere mennesker på arrangementene.
• Rundt 200 medlemmer på Facebook-siden

PostScript

Jeg har laget en Facebook-side, men siden det er en fiktiv organisasjon så vil jeg ikke åpne den for allmenheten, men under følger det noen skjermskudd av siden.

Reklame

Lokasjonsbaserte sosiale nettverk, Hva er det? Hva er vitsen?

Den siste hypen i sosiale medier er lokasjonsbaserte sosiale nettverk. Tjenester som Foursquare, Gowalla og Brightkite startet valsen, Google hang seg på med Latitude, som  nærmer seg feltet på en noe annen måte, og nå har Facebook lansert Places (enda ikke lansert i Norge, men det kommer). Men hva er disse tjenestene? Og hva er poenget?

Hva

Svaret ligger i navnet på tjenestetypen. Lokasjonsbaserte sosiale nettverk. Det er altså snakk om tjenester som lokaliserer deg geografisk (som oftest ved hjelp av gps-funksjonen i mobiltelefonen  din). Det finnes forskjellige tilnærmingsmåter; Foursquare, Gowalla og Brightkite lar deg «sjekke inn» på gitte lokasjoner, typisk kaféer, arbeidsplasser, puber, idrettsarenaer, kjøpesenter, men også hjem, parker, gater og i de mest ekstreme tilfellene, kontorer (om en lokasjon ikke finnes så kan du opprette den). Det gis også gjerne premier og lignende til de mest aktive, så det får et element av spill i seg. På Foursquare blir den som sjekker inn mest iløpet av 6 uker «mayor» (ordfører) av lokasjonen. På Gowalla kan du finne objekter som du kan samle på og legge fra deg på andre lokasjoner og du vinner pins når du når milepæler, f.eks. når du har postet 10 fotografier eller opprettet 3 lokasjoner. Og når du sjekker inn et nytt sted så får du et virtuelt stempel i det virtuelle passet ditt. Facebook Places fungerer også via innsjekk. Disse kan kanskje kalles «sjekk inn-tjenester?»

Google Latitude har en annen tilnærming. I stedet for å sjekke inn på lokasjoner så kan du la de du bestemmer få følge din lokasjon. Du kan selv velge om du vil at de som følger din lokasjon skal få nøyaktig lokasjon eller bli begrenset til f.eks. by.

Hvorfor?

Jeg var selv svært skeptisk til denne typen tjenester. Jeg så absolutt ingen nytteverdi eller noe gøy i de. Denne skepsisen kan bevitnes i kommentarfeltet til NRKbeta i saken Hvem, hva… og nå også hvor fra tidligere i år.

Skjønner fremdeles ikke helt hva jeg får ut av disse tjenestene. Skjønner at det for markedsførere kan være nyttig data, men for meg? Kunne kanskje vært interessant om flere av vennene mine var på slike tjenester og jeg kunne få beskjed om vi sjekket inn på samme sted samtidig, men utover det? Stiller meg tvilende til nytteverdien/underholdningsverdien inntil videre.

Jeg er fremdeles litt skeptisk, men har siden den gang begynt å bruke Gowalla aktivt (min profil). Jeg kan se at det kan være nyttig, men det krever at flere av vennene mine er aktiv. Per dags dato så er det 2-3 mennesker jeg kjenner AFK (Away From Keyboard) som bruker Gowalla, og de færreste bor i Bergen. Det hadde vært kjekt å se at en venn sitter på samme pub som meg, eller er i samme UiB-bygg som meg, men inntil videre så er Gowalla mest et spill for mitt vedkommende. Jeg samler stempler (steder jeg har sjekket inn), pins (mål jeg har nådd) og objekter og leder i anntal innsjekk på både Café Chaos og Sydneshaugen Skole. Jeg har holdt på aktivt siden rundt påske, så noe får jeg utav det. Nøyaktig hva er jeg ikke så sikker på.

Slik ser et sted ut i Gowalla. Om man sjekker inn kan man legge til bilder, kommentarer og legge igjen ting eller bytte ting.

Slik ser min profil ut i Gowalla. Legg merke til stamps, pins og items.

Dette er noen av de stemplene jeg har fått. Kan sammenlignes med stempler i et pass.

Dette er noen av pinsene jeg har fått i Gowalla. En pin får man når man når et mål, f.eks. laster opp x antall bilder eller besøker x antall puber.

Man kan finne objekter i Gowalla. Det er rundt 160 objekter å finne per i dag, jeg har 22 i min samling.

Det Akademiske Kvarter i sosiale medier

Det Akademiske Kvarter er studentenes kulturhus i Bergen. Etter å ha vært under oppussing i lengre tid åpnet det igjen dørene i februar i år. Huset kalles Kvarteret på folkemunne.

I denne oppgaven skulle vi finne ut hvordan Kvarteret fremstår i sosiale medier. Altså hva som skrives om kvarteret i sosiale medier og eventuelt hva kvarteret selv skriver. Vi søkte etter «kvarteret», «#kvarteret» og «det akademiske kvarter» i flere tjenester og i flere av Googles søketjenester, samt Kvasirs søketjeneste. Dette er en kort oppsummering av hva vi fant.

Twitter

Kvarteret har sin egen konto på Twitter. Den brukes hovedsaklig til å informere om kommende arrangementer, lite til ingen dialog med andre brukere. Et enkelt søk etter Kvarteret gir hovedsaklig treff på brukere som informerer om at de er på kvarteret eller som informerer om arrangementer på Kvarteret som de gleder seg til. Det finnes også en hashtag, #kvarteret, men den er lite brukt. Søk på «Det akademiske kvarter» gir ett treff, fra @kvarteret.

Facebook

På Facebook har Kvarteret en egen side med over 2600 «likes». Siden brukes hovedsaklig av kvarteret til å informere om arrangementer og muligheter ved kvarteret, samt andre studentorganisasjoner og band som informerer om sine arrangement og konserter på veggen til Kvarteret. Et søk på OpenBook etter «kvarteret» gir endel treff, hovedsaklig personer som informerer om at de er på eller skal på Kvarteret, samt band, organisasjoner og Kvarteret selv som informerer om arrangement.

Blogger

Ved å bruke Google Blog Search og ved å definere «site:wordpress.com» (og tilsvarende for andre bloggtjenester) så fant vi mange som blogget om kvarteret. De aller fleste treffene var på typiske dagbokblogger hvor bloggeren skrev at de hadde vært eller skulle på Kvarteret. Et treff skilte seg derimot ut.Bloggeren Thomas Anthun Nielsen skriver et blogginnlegg om toalettsituasjonen under konserter på Kvarteret. Han er ikke imponert.

Problemet med Kvarteret er toalettmulighetene. For å gå på do må du nemlig gå ut av selve konsertlokalene og inn på toalettet. Og det er neimen ikke sikkert at du kommer inn igjen etterpå. Forrige gang jeg var på konsert der slapp jeg ikke inn igjen fordi det var fullt.

Posten er også første bloggtreff i sosiale medier-søket til Kvasir.

Konklusjon

Kvarteret er synlig i sosiale medier med profiler på både Facebook og Twitter, de har i tillegg en hjemmeside. Samtalen om kvarteret er i all hovedsak positiv, bortsett fra noen få negative bloggposter om toalettfasilitetene og «kvaliteten» på publikum. Kvarteret kunne kanskje vært mer aktiv og svart på den kritikken som finnes og i større grad profilere Facebook- og Twitter-profilene på hjemmesiden. Generelt så virker det ikke som om strategien er så bevisst, men Kvarteret fremstår uansett ikke på en dårlig måte i sosiale medier.

Dikult110

Dette er min blogg i faget Dikult110, kommunikasjon i sosiale medier, med Jill Walker Rettberg (@jilltxt). Første forelesning er unnagjort og jeg sitter nå på første lab-time hvor vi skal sette opp en RSS-leser, fortrinnsvis Google Reader. Det har jeg allerede gjort, noe som har vært gjennomgangstonen i dag. Jeg er på Twitter, Facebook, Gowalla, Underskog, Flickr, Spotify, Last.fm, Google Reader, LinkedIn og gudene vet hva. Fint for meg igrunn. Jeg følger med i tiden. 🙂

Siden jeg altså allerede har satt opp en RSS-leser så hopper jeg til neste punkt på agendaen, å sette opp en blogg. Har vel egentlig allerede en blogg eller tre, men opprettet en ny i forbindelse med dette kurset.