Sosiale objekter?
22/09/2010 § 8 kommentarer
Jeg har skrevet om lokasjonsbaserte tjenester, det nyeste nye innen sosiale medier, det var ihvertfall det jeg trodde. Der tok jeg feil. Det nyeste nye er sosiale objekter, eller social objects på godt nynorsk. Sosiale objekter kan sees på som en del av det såkalte Internet of things, men istedet for at ting kommuniserer med hverandre ved hjelp av små trådløse nettverk, RFID o.l. så er det mennesker som kommuniserer via ting.
De fleste startup-selskapene som holder på med dette benytter seg av strekkoder brukerne klistrer på tingene sine. Strekkodene kan som oftest enten lastes ned og skrives ut av brukeren, eller de kan bestilles i bulk fra selskapet. Slik blir den enkelte fysiske ting adresserbar og kan refereres til. Brukerne får også mulighet til å legge ved anekdoter, bilder, video og lyd. Tanken er å bygge en historie knyttet til den enkelte ting, så om du gir den vekk eller selger tingen så kan neste eier skanne strekkoden og lese tingens historie som du har laget og eventuelt legge til sin egen historie.
Andre har valgt en litt annen tilnærming. Stickybits lar deg i tillegg til å skanne deres egne strekkoder, skanne eksisterende strekkoder. Så du kan skanne bøker, aviser, colaflasker også videre og legge ved bilder, lyd, video og/eller dine tanker om det du skanner. Her er målet mer å skape samtaler sentrert rundt fysiske produkter enn å generere historier knyttet til spesifikke fysiske objekter, selv om også det er mulig. Jeg har den siste tiden eksperimentert litt med Stickybits. Jeg har skannet noen bøker, magasiner og matvareprodukter, men så langt så er det bare jeg som har skannet det samme som meg, men slik er det kanskje å være «early adopter». Man blir litt alene, så det har ikke akkurat blitt noen samtaler rundt produktene jeg har skannet. Men jeg kan absolutt se potensialet. Om du har noen venner som også bruker stickybits så kan du f.eks. skanne en ny type forssenpizza og se hva vennene dine synes om den pizzaen før du kjøper den, eller du kan samtale om hvor god eller dårlig pizzaen er. Produktene får sin egen innholdsstrøm, omtrent som en bruker på Twitter har en twitter-strøm. Eller kanskje det er mer fornuftig å sammenligne med geolokasjonsapplikasjoner som Gowalla og Foursquare? Du «sjekker inn» i et produkt?
Jeg vet ikke om dette er noe jeg vil fortsette å bruke, jeg vil ihvertfall ikke bruke det i stor skala før det tar litt mer av så jeg kanskje får noen venner og flere skanner produkter i Norge, da tror jeg kanskje det kan gi meg noe verdi. Per i dag så er det bare småartig tidsfordriv for meg.
Etter at jeg skrev posten så ser jeg på bloggen til Stickybits mange eksempler på hvordan man kan bruke Stickybits. Blant annet så har San Diego Zoo plakater med strekkoder du kan scanne plassert ved innhengningene slik at du kan dele bilder, video og tanker om det du ser. Og matbloggen food52 har skannet hundrevis av ingredienser og lagt ved oppskrifter som inkluderer ingrediensen. Dette er måter å bruke denne typen tjenester på som jeg aldri i verden ville kommet på selv, men når jeg ser eksemplene så er det jo åpenbart og Stickybits fremstår plutselig som en langt bedre idé enn hva jeg først trodde.
Dette ser jo ut som en slags mer fysisk (og kanskje mer avansert?) versjon av tjenester som Gowalla. Egentlig veldig stilig.
Jeg ser for meg at man kan kombinere dette med programvare som kjenner igjen strekkoder som er i bruk i f.eks butikker, sånn at man kan kommentere disse varene.
Uansett spennende at Sosiale Medier blir mer fysiske!
Jeg merket at når jeg skannet strekkoden på boka Blogging så fyllte Stickybits inn navnet på boka automatisk, samme skjedde når jeg skannet Jonathan Franzens The Corrections. Mulig den henter informasjon fra Amazon eller lignende. Det samme kan gjøres med colabokser og pizzaer om det finnes en åpen database med slike strekkoder. Kommentere varer i butikken kan du uansett gjøre, men du må selv fylle inn hva det er for noe.
Når jeg tenker meg om så merker jeg at jeg ikke kan nok om strekkoder. Er det slik at den samme strekkoden kan finnes på flere produkter i forskjellige kategorier? F.eks. ei pizza-eske og et slagbor? Eller er en strekkode knyttet til kun ett produkt?
«Internet of things» er et uhyre kult konsept. Når jeg hører begrepet, så tenker jeg på applikasjoner som kan være så mye mer en statusmeldinger på en skjerm som man sitter hjemme med.
Men en annen tilnærmingsmåte er jo: «Things on the internet», der 3d-printer-folkene laster opp design til fysiske ting og du kan enten printe de ut på din egen 3d-printer, lasercutter, CNC-mølle eller bestille hos firm som f.eks. Ponoko. Jeg liker den distribuerte, disseminerte karakteren av nettet, som gjør at både målrettede oppsøkte, såvel som tilfeldige samtaler, narrasjoner, rett og slett «ting» er mulig.
Ser ut som om det er en hel del variasjoner over «internet of things». Wikipedia fokuserer på «ting» som er koblet til nettet, eller i et nettverk med andre ting og følgelig kan bli overvåket og administrert, eller de kan rapportere hjem ved problemer og lignende, eller interagere med andre ting. Sosiale objekter er vel en variasjon i retning semantisk web hvor ethvert objekt kan bli referert til ved hjelp av eksisterende navngivningsprotokoller. Stickybits er ikke helt der enda.
ReadWriteWeb hadde en artikkel i fjor om selskaper som lager the internet of things: http://www.readwriteweb.com/archives/5_companies_building_the_internet_of_things.php De fokuserer på ting som er koblet til nettet eller er tid- og/eller sted-oppmerksomme.
Uansett mye spennende som skjer. 3d-printere, fysiske objekter som er interconnected og oppmerksomme på hvor de er og når de er og kan reagere på gitt input.
Hvor får man egentlig tak i en strekkodescanner?
Ah, dårlig forklart av meg. Du bruker kameraet på mobilen til å skanne strekkodene, så ingen strekkodescanner nødvendig.
Men om du driver med katalogisering av DVD-er/CD-er/Bøker eller lignende så støtter endel katalogiseringsprogrammer strekkodeskannere. F.eks. denne som kobler seg opp til datamaskinen med bluetooth. Glimrende for f.eks. Delicious Library.